Tegninger til rehabilitering: hva den prosjekterende trenger, og hva du gjør med gamle tegninger

Når et borettslag, et sameie eller en huseier planlegger å oppgradere varmeanlegget, vann- og avløpsanlegget eller ventilasjonsanlegget, spør den prosjekterende som regel først om det finnes tegninger av bygget. Ofte finnes det bare gamle papirtegninger eller skannede kopier. I denne guiden får du vite hvilke tegninger som vanligvis trengs ved rehabilitering, hvorfor den prosjekterende ber om en DWG-fil og hva du bør gjøre med gamle tegninger før du sender dem videre.

Hvilke tegninger ber den prosjekterende om?

Som regel er det behov for plantegninger. Avhengig av oppdraget kan det også være aktuelt med kjellerplan, snitt- eller fasadetegninger. Den nøyaktige listen får du fra den prosjekterende selv — be om den før du bestiller noe.

• Plantegninger. En plantegning per etasje med vegger, åpninger og rom. Den prosjekterende kan bruke plantegningene som grunnlag for å tegne inn rør, ventilasjonskanaler og teknisk utstyr.

• Kjellerplan. Hvis rørene går gjennom kjelleren, trengs også en kjellerplan. Et boligselskap ba oss for eksempel om både etasjeplanene og kjellerplanen i forbindelse med rehabilitering av rørsystemet.

• Snittegninger. En snittegning viser bygningen i vertikalsnitt og kan gi informasjon om etasjehøyder og etasjeskiller. Den kan være nødvendig når rør eller ventilasjonskanaler skal føres mellom etasjene.

• Fasadetegninger. En fasadetegning kan trengs når arbeidet berører yttervegger eller tak. I forbindelse med prosjektering av mekanisk ventilasjon bestilte en huseier to plantegninger, fire fasadetegninger og én snittegning hos oss. Årsaken var at ventilasjonskanalen skulle føres delvis over garasjetaket.

PDF eller DWG?

Hvis du bare skal se på tegningen, holder det med en PDF. Hvis den prosjekterende skal tegne inn nye tekniske løsninger på tegningene av det eksisterende bygget, er det ofte behov for et redigerbart tegningsgrunnlag, for eksempel i DWG-format. En skannet PDF er et bilde, ikke redigerbare CAD-linjer. Avklar tre ting med den prosjekterende før du bestiller: om det skal leveres DWG eller DXF, om det stilles krav til lagstrukturen i CAD-filene, og om tegningene skal ha den prosjekterendes tittelfelt. Gi oss beskjed om kravene før vi starter, slik at vi kan ta hensyn til dem når vi tegner. Forskjellen mellom PDF- og DWG-filer forklarer vi nærmere i vår guide om DWG-filer.

En gammel tegning viser ikke dagens situasjon

En gammel tegning kan vise bygget slik det en gang ble prosjektert, og trenger ikke stemme med hvordan det ser ut i dag. Gjennom årene kan vegger ha blitt revet, rom slått sammen og garasjer bygget om til boder, uten at endringene er blitt ført inn på tegningene. Hvis prosjekteringen gjøres ut fra en slik tegning, kan feilene først vise seg på byggeplassen.

To grep kan redusere denne risikoen:

1. Merk kjente endringer selv på en kopi av den gamle tegningen — for hånd eller i PDF-en. Huseieren i eksemplet over gjorde nettopp dette: Vi fikk tilsendt de gamle tegningene med huseierens egne rettelser og overførte de markerte endringene til det nye tegningsgrunnlaget.

2. Hvis du ikke er sikker på at målene på tegningen stemmer med det faktiske bygget, bestill en kontrollmåling. En slik kontrollmåling kan utføres av firmaer som tilbyr oppmåling av eksisterende bygg eller laserskanning. Vi tegner på grunnlag av eksisterende tegninger og målene du oppgir, men foretar som regel ikke oppmåling på stedet.

Hvor finner man gamle tegninger av et bygg?

Hvis verken boligselskapet eller eieren har tegningene, begynn med kommunens byggesaksarkiv. Hvordan du går frem, beskriver vi nærmere i vår guide om å finne gamle tegninger av huset. Spør også den tidligere prosjekterende eller forvalteren om tegningene allerede finnes som DWG-filer før du bestiller en opptegning.

Eksempel: grunnlag for et eldre bygg og en ny planløsning

Til venstre ser du de gamle papirtegningene av et bygg i to etasjer som oppdragsgiveren sendte oss. Til høyre ser du en tegning av samme bygg, tegnet opp i AutoCAD med den planlagte nye rominndelingen, romarealer og mål. Byggets yttermål, 21,00 × 11,49 meter, er de samme som på den gamle tegningen.

Ofte stilte spørsmål

Holder det med en skannet PDF for den prosjekterende? Det avgjør den prosjekterende. Avklar derfor ønsket filformat før du bestiller.

Stemmer en digitalisert tegning med byggets faktiske tilstand? Den lages ut fra originaltegningen og endringene du har merket på den. En måling på stedet hjelper til å kontrollere den faktiske situasjonen, men heller ikke en måling viser alle rør og konstruksjoner som er skjult i veggene.

Er en digitalisert tegning en ferdig prosjektert løsning? Nei. Den er et tegningsgrunnlag som den prosjekterende kan bruke når rehabiliteringsarbeidet skal prosjekteres.

Slik tegner vi gamle tegninger om til DWG

Send oss skannede tegninger eller tydelige bilder der hele arket er synlig og målene er lesbare. Merk kjente endringer og fortell oss hvilket format den prosjekterende trenger. Vi vurderer omfanget og sender et gratis tilbud. Vi tegner tegningene manuelt på nytt i AutoCAD og legger til romnavn, arealer og mål så langt kildematerialet tillater. Ved behov følger vi den prosjekterendes krav til lagstruktur. Du får tegningene i PDF- og DWG-format. Hvis noe på originaltegningen er uleselig, markerer vi det tydelig på den nye tegningen i stedet for å gjette. Hvis boligselskapet innhenter tilbud fra prosjekterende, kan tegningene digitaliseres på forhånd og sendes til alle tilbyderne som et felles tegningsgrunnlag.

Trenger du det samme for tegningen din? Dette gjør vi på oppdrag: Digitalisering av tegninger — send oss tegningen og få et gratis tilbud.