Hva er en plantegning, og hvordan leser du den? Symboler og forkortelser

Hva er en plantegning? Det er et horisontalt snitt gjennom bygningen: tenk deg at huset kuttes omtrent en meter over gulvet, og at du ser ned på den nederste delen. Da ser du vegger, dør- og vindusåpninger, trapper og rommål på tegningen. Har du fått en plantegning i hendene – fra kommunens byggesaksarkiv, en salgsoppgave eller entreprenøren – og noen av tegnene er uforståelige, finner du her symbolene, tallene og forkortelsene du faktisk trenger. Du får vite hvordan bærevegger og lettvegger vanligvis skilles fra hverandre på tegningen, hvilken vei døren slår, hva målene, kotene og tallene i sirkler betyr, hva BRA-i og BRA-e står for – og når en gammel tegning bør tegnes opp på nytt.

Tittelfelt og målestokk: hva bør du se på først?

Begynn i hjørnet av arket før du går løs på symbolene. På en prosjekttegning står det et tittelfelt der: målestokk (plantegninger tegnes som regel i målestokk 1:50 eller 1:100), tegningens navn og nummer, dato og prosjektfase. Målestokken i tittelfeltet gjelder originalen – på en kopi kan du bare måle hvis målestokken er beholdt ved skanning og utskrift; en illustrativ plantegning i en boligannonse og en kopi fotografert med mobilen kan du ikke regne med er i målestokk. Er det en nordpil på arket, viser den tegningens orientering i forhold til himmelretningene, altså hvilken vei vinduene vender. Ett prinsipp til før vi går inn på tegnene: tegnemåten kan variere mellom kontorer og tidsperioder. Har tegningen en tegnforklaring, er det den du skal følge; nedenfor beskrives de vanligste konvensjonene. Hvordan du vurderer om en plantegning er nøyaktig, har vi beskrevet i en egen guide om målriktige plantegninger.

Vegger: bærevegg og lettvegg

Veggene er blant de viktigste elementene i en plantegning. En tykkere, ofte svart eller skravert vegg er som regel en yttervegg eller en bærevegg; en tynn strek er vanligvis en lettvegg. På gamle tegninger viser skraveringen ofte materialet – tegl, betong og tre er markert med ulike mønstre – mens en bærevegg på moderne tegninger kan være rett og slett mørkere fylt; tegnemåten varierer, så sjekk alltid tegnforklaringen. En advarsel: strektykkelsen på tegningen er ikke bevis for at veggen kan rives. Om en vegg er bærende, må avklares av en konstruktør eller ansvarlig prosjekterende – det kan ikke avgjøres ut fra en gammel tegning alene.

På en ombyggingstegning vises veggene gjerne i tre kategorier: eksisterende vegger, vegger som skal rives og nye vegger. Som regel tegnes en vegg som skal rives stiplet, og en ny vegg mørkere eller skravert, men den nøyaktige betydningen står i tegnforklaringen på hver tegning – noen felles regel finnes ikke.

Dører, vinduer og trapp

• Dør. I veggåpningen vises dørbladet som en strek og slagretningen som en bue: buen viser hvilken vei døren slår og dørbladets bevegelsesbane. En skyvedør har ingen bue; dørbladet tegnes inne i veggen eller langs den.

• Vindu. I ytterveggen er det en åpning med én eller flere tynne parallelle streker – karm og glass. Les vinduets mål av målsettingen eller vindusskjemaet, ikke på øyemål.

• Trapp. Trinnene er vanligvis parallelle streker, og en pil viser retningen oppover; ofte står det «opp» ved siden av. En diagonal strek over trappen markerer som regel hvor snittplanet skjærer gjennom trappen.

• Stiplet strek kan vise det som ligger over snittplanet eller er skjult – en åpning i etasjeskillet, et tak over balkongen, overdelen av et skap – mens den på en ombyggingstegning kan markere en vegg som skal rives. Hva som gjelder, står i tegnforklaringen.

Tall: mål, arealer og koter

En mållinje er en tynn strek med skråstreker eller piler i endene og et måltall over. På norske byggetegninger oppgis målene i millimeter uten enhet: 3940 betyr 3,94 meter. På eldre og utenlandske tegninger kan enheten være centimeter eller meter – se i tvilstilfeller etter enheten i tittelfeltet eller tegnforklaringen. Ved romnavnet står som regel også arealet i kvadratmeter. Koten ±0,00 er bygningens nullnivå, som regel ferdig gulv i første etasje, og +2,80 eller −1,20 angir hvor mye høyere eller lavere et plan ligger.

I salgsoppgaver møter du i tillegg arealbegrepene fra NS 3940: BRA er bruksareal, BRA-i internt bruksareal innenfor boenhetens yttervegger, BRA-e eksternt bruksareal i rom utenfor boenheten som tilhører denne, for eksempel en ekstern bod eller garasje, og BRA-b innglasset balkong; TBA er åpent terrasse- og balkongareal. Fra 1. januar 2024 brukes ikke lenger P-ROM og S-ROM i de nye arealopplysningene; boligens BRA oppgis i stedet med underkategoriene BRA-i, BRA-e og BRA-b. De gamle betegnelsene ser du likevel fortsatt på eldre tegninger og prospekter.

Tall i sirkler, akser og forkortelser

Et tall i en sirkel inne i et rom er romnummeret: navn, bruk og areal står i en egen romliste. Sirklene med bokstaver og tall i kanten av arket betegner bygningens akser – et rutenett som prosjekterende og utførende bruker for å beskrive plasseringer. En snittlinje med piler og betegnelsen A–A eller 1–1 viser hvor et vertikalt snitt er lagt og hvilken vei man ser; selve snittet står ofte på et eget ark, og ved snittlinjen vises det til hvor du finner det.

På norske boligtegninger ser du både fulle romnavn og korte former: stue, kjøkken, bad, gang, entré, bod og vaskerom skrives gjerne helt ut, mens «SOV», «Sov 1», «BAD» og «WC» også er vanlige. Får du tak i en gammel tegning fra et annet land, kan du møte flere typer betegnelser: på tegninger fra sovjettiden kan teksten være skrevet med kyrillisk skrift, og bokstav- og tallkodene ved dører og vinduer er som regel typebetegnelser, ikke en feil. Toalett, servant, badekar, dusj, komfyr og oppvaskkum tegnes forenklet og viser plassering, ikke modell.

Samme leilighet før og etter

Arkivkopien på bildet under er et typisk eksempel på underlag vi ofte får inn: skraverte vegger, mål i millimeter, typebetegnelser ved dører og vinduer og noe tekst med kyrillisk skrift – her en leilighet i en estisk boligblokk fra sovjettiden. Heller ikke her er skraveringen alene noe bevis for at en vegg er bærende.

Planen for denne leiligheten tegnet vi opp på nytt i AutoCAD: vi skrev romnavnene helt ut, la til arealer og mål og brukte ensartede symboler. Tallene på bildet viser til tegnene som forklares i denne guiden.

1 bærevegg · 2 lettvegg · 3 dør og slagretning · 4 vindu · 5 mållinje i millimeter · 6 romnavn og areal · 7 sanitærutstyr · 8 komfyr og oppvaskkum

Ofte stilte spørsmål

Hvordan ser jeg hvilken vei døren slår? På buen ved døren: buen er dørbladets bevegelsesbane og ligger i det rommet døren åpnes inn i.

Kan jeg måle på tegningen med linjal? Bare hvis tegningen er i målestokken som står i tittelfeltet og ikke er skalert ved skanning eller utskrift. Det er sikrere å lese mållinjene; på en uskarp skannet kopi eller en annonsetegning bør du ikke stole på linjalen.

Hva betyr et tall i en sirkel? Inne i et rom er det romnummeret, som har navn og areal i romlisten; i kanten av arket betegner sirkelen en akse.

Når tegningen er gammel, uskarp eller på et fremmed språk

Har du ingen tegning i det hele tatt, hjelper guiden om hvordan du finner gamle tegninger av huset. Finnes tegningen, men er vanskelig å lese, tegner vi den opp på nytt manuelt i AutoCAD: du sender den skannede filen eller et foto, vi vurderer omfanget og sender et gratis tilbud. Resultatet er en ren plantegning med romnavn, arealer og mål – så nøyaktig som underlaget og målene du oppgir tillater – som PDF og som redigerbar DWG-fil som kan brukes videre av prosjekterende eller entreprenør. Er et sted uleselig i originalen, merker vi det tydelig på tegningen og gjetter ikke. En nytegnet plan er et tegningsgrunnlag, ikke prosjekteringsdokumentasjon.

Trenger du det samme for tegningen din? Dette gjør vi på oppdrag: Digitalisering av tegninger — send oss tegningen og få et gratis tilbud.

Be om tilbud